Sjekk den flott hesten da dere!
Jeg rydda i boden min forleden og
så dukket den opp fra en pappeske.
Den har vært gjennom mye, hesten min.
Jeg fikk den av mamma og pappa da de
kom hjem fra en handletur i Finnland,
- en såkalt bygave.
Jeg var kanskje 10-12 år eller noe...
Jeg var fullstendig hestegal i den tiden
og foreldrene mine traff virkelig blink!
Gurimalla som jeg ELSKET den hesten!
Jeg elsket den så høyt at da jeg noen få år
senere hadde en veldig religiøs periode,
så fikk jeg det for meg at jeg måtte
ofre noe for å vise min hengivenhet til Gud.
Og "noe" måtte jo være min elskede hest!
Jeg satt meg virkelig på prøve.
Det var mye om og men og store kvaler:
Ville jeg klare jeg å skille meg fra den?
Men avgjørelsen ble tatt,-(om enn noe usikker)
...Og jeg tok med meg gampen og
dro "inn i fjorden", som vi kalte det.
(der jeg bodde i den bygda som het
Litlefjord i Finnmark.)
Der var det veldig idyllisk og ingen som
kunne se meg,- (det var jo "noe uortodoks")
En fin plass for å utføre min fromme gjerning.
Jeg fant et passelig sted...
(ved en bekk,husker jeg)
-ba sikkert en hengiven bønn, sa farvel til
gampen i tårer- tok frem den røde lekespaden
og gravde den ned i jorda gitt...
Hvilket offer!
Husker jeg følte jeg hadde gjort noe stort!
Gikk støtt og stadig og solte meg i glansen
av meg selv. For dette var jenta si som var religiøs!
Men du og du som jeg savnet hesten min!
Og det gikk noen dager...
Til slutt klarte jeg bare ikke mer!
Så jeg snek meg tilbake igjen,-
og gravde den opp igjen!!!
Akk ja...
Så mye for min standhaftighet
og fromme gjerning.
Nå står den på hedersplassen i stua mi.
Og vi skal aldri, aldri skilles mer!
*smiler*
(Hengivenhet og offervilje viser jeg
på andre måter i dag.)
Ha en fin dag du der ute!
Mimresmil fra Mona
.
Hehehe, visste ikke at du hadde en religiøs periode som barn. Måtte le litt nå, ser det for meg. Husker faktisk den hesten jeg også. Den sto nemlig i vinduskarmen min i noen år også, da jeg var veldig hestegal. Det må være noe med den hesten der... ;-)
SvarSlettHe he, kan faktisk ikke huske hele gampen. Men æ huske at du var usannsynlig hestegal! Det var ikke vanskelig å finne gave til deg, bare det var noe som kunne asossieres med hest, var det suksess.
SvarSlettKoslig historie :) Tusen takk Mona...presenterte du deg da...det var ikke du som pratet litt når du dro...ellr er du hun med det lange blonde håret ?
SvarSlettUansett utrolig utrolig hyggelig :) Stor klem
Irene, det ER noe med den hesten der ja... Kjekt at du også har delt den med meg. Liker tanken.
SvarSlettPappa: Alt dere gar gitt meg er en suksess! :-)
Irina: Jeg prata kanskje når jeg gikk fra deg? Jeg hadd det iallefall litt travelt, sjø... Mått skyndt meg innpå jobb igjen, skjønne du. Håper å få gleden av å treffe deg en annen gang. Takk for besøket på bloggen min,- det synes jeg var stoooort. Klem tilbake :-)