Verken enten eller....

JEG HAR TENKT LITT ....

hvorfor blogger jeg egentlig?

Ja, så skriver jeg litt om hummer og kanari og lykke og sånt da... 
Men er det så spennende og underholdende?
Hvem skriver jeg for? Har jeg noe vettugt å si, har jeg noe politisk budskap å komme med til menneskeheten? (*smiler*)


*

Nei...min blogg er definitivt ikke noen arena for store politiske ytringer som skulle egnet seg på trykk, - tror jeg....

Andre som er mer engasjert, involvert og har mer innsikt får ta seg av akkurat det.

Fra meg får du kanskje bare et lite hjertesukk av og til...

Når jeg lar meg rive med av mennesker som blir utsatt for noe jeg ikke liker på en eller annen måte.(Urettferdighet, løgn, nedlatenhet....)

*

Jeg er heller ingen interiør-eller moteblogger.

Riktignok er jeg glad i fine ting og klær av ymse slag, og det kan nok hende at jeg av og til vil dele noe.
(Jeg elsker jo fortsatt vakre detaljer... )

Men jeg verken eier mye eller har altoppslukende interesse for dette. Jeg skulle ikke prioritert å bruke penger, tid og (manglende) kreativitet for jevnlig å kunne vise frem mine nye møbler eller plagg på min blogg.
(da besøker jeg heller andre blogger som KAN dette)

DER er liksom ikke JEG...

FØR...

...i tiden skrev jeg dagbok eller noveller nesten hver dag.

(med penn,... slik man faktisk gjorde i "gamle dager" *smiler*...) 

Fikk ut veldig mye kreativitet slik. Og hvis jeg var lei meg, var det også en fin måte for meg å få det bearbeidet.

  

I tillegg drev jeg mye med håndarbeid. 

Oppussing, strikking, sying, maling, brodering, smykkelaging...

Ikke akkurat så veldig vakkert alt jeg produserte, 

men det er jo ikke alltid det er DET som teller?

Det som var fantastisk, var følelsen av å gjøre noe som uttrykket MEG!

Og for ikke å snakke om den tilstanden jeg havnet i der jeg var totalt oppslukt og tiden bare STOPPET...

DET var lykke det! 

(Så hvorfor jeg har lagt håndarbeid på hylla og ikke kommer igang igjen, er MEGET MYSTISK... men det er nok en annen historie... )

POENGET

....er altså at jeg tydeligvis fortsatt har behov for å få ut min kreativitet på en eller annen måte.

Det er nok nettopp DERFOR jeg blogger!

Først og fremst så gjør jeg det altså for min egen del. 
Og fordi jeg oftest liker å formidle en god stemning ...

Og siden jeg generelt i livet synes det er superviktig og unngå alt som drar en ned, og "brenner" for alle positive impulser, så er det ganske naturlig for meg å forsøke å gi litt (Monas)lykke til andre når jeg alt vil skrive.

Overfladisk? Nei...faktisk ganske viktig for trivsel og helse!
Kanskje kan det være mitt politiske budskap? 

Så får det bli så som så,

litt nå og da....

og verken eller på min blogg.

Går greit det vel?

Love 
Mona