Den lange mørke fredagen

Mitt lille land
Et lite sted, en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord

Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord

Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt
som kjærtegn fra kyst til kyst

Mitt lille land
Der stjerner glir forbi
og blir et landskap når det blir lyst
mens natten står blek og tyst

♥

 

Den lange fredagen,- den mørke og svarte dagen...

Det finnes ikke så mange flere ord å si enn de vi allerede har sagt.

Det er så ubegripelig trist og meningsløst.

Vi ser på tv, leser aviser.

Ser de grusomste bilder og hører vitnesbyrd fra overlevende.

Ser en statsminister lede et land i sorg med omsorgsfullhet og kloke varme taler.

Vi snakker og snakker om inntrykkene.

 Våre hjerter blør for alle de som opplevde dette scenarioet.

 

Det er så mange tårer...

Vi synes synd på dem for de traumer de må bære med seg resten av livet, og den frihet og lykke de er berøvet.

Heldig er alle vi som kan sitte sammen med familiene våre

disse dager og prøve å fordøye dette sammen,- 

i fred, trygghet og kjærlighet. 

 

♥

  Og nå opplever vi at vi blir én samlet nasjon,- én stor familie. 

Kampvilje for frihet og demokrati vekkes.

Vi vil ha vårt lille fredfulle land tilbake!!!

Men samtidig er vi kloke,- for vi vil ikke la hatet gro!

♥

 

 Som den unge AUF-jenta så klokt sa i sitt intevju til CNN: 

"Hvis en person kan vise så mye hat, 

tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

♥

Klem fra Mona

-med ønske om at du tar godt vare på de du er glade i...